Månen lyser opp
her i grisgrende strøk i kveld.
Ingen veglys dempar glansen her
- og fordi eg ofte blir litt undrande i månelyset, så tenkjer eg mine rare og tildels barnlege månetankar.
Månen, den underlege skapningen der oppe
som oppfører seg så
opp og ned
og som openberrar seg på himmelen slik i ny og ne,
og som endå til blir bortimot full på ein onsdagskveld- midt under pandemi og elende i den store vide verda.
Så er det no godt for noko då,
at polet er ope
- slik at månen kan bli full også i januar 2021.
- Men det var vel tullete tenkt!
Han skal no ha takk
for det kalde lyset han sender - ja, for månelyset er kaldt!
Og eg ønskjer han ei god natt.
Eg håpar stjerner og planetar rund han passar på no når kveldsroen fell over Skår
- og eg håpar han ikkje frys langt der oppe i kuldegradene!
Ingen må frysa!
- Men mange frys!
Det er det vondt å tenkja på!
Frys inne i si einsemd.
Frys ute på gater og i skur.
Månen kan lite gjera med det
anna enn å visa seg der oppe
som eit teikn
frå ei betre verd
Ei verd der ingen frys!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar