Skogen betyr mykje for meg. Vi har den tett innpå oss. Ofte går eg i den, og stundom skriv eg om den.
I kveld deler eg eit dikt som sto i bønneboka vår i dag. Synes det var fint!
Det er skrive av Oskar Stein Bjørlykke, og det passa fint til mine bøner. tankar og filosoferingar.
Trær
Herre, det er veldig mange rare ord. Ikke minst
i Bibelen. De står der som store trær.
Selvsagte, men likevel på en måte ubegripelige.
Rettferdigheten det er en stor furu, jeg kan
støtte meg mot den og se rett opp til Himmelen.
Nåde er et bøketre. Veldig og bredt.
Jeg kan stå under det, i sol og vind og regn.
Håp er en asp. Den står skjelvende og skimrer
i hvit og stille glede.
Kjærligheten trodde jeg først var en eksotisk plante,
en palme, et fikentre eller noe veldig sjeldent noe.
Men så er det jo gran. Og jeg vet at det finnes enorme skoger av gran.
Herre, takk for at vi
skal få leve i skogen
av dine ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar