I vinden

Eg har gått i blåsten og vinden i dag
Gjekk i skogen fordi det er lunt der når vinden morskar seg
Det er fint å stå i granskogen når "vindråsene" kastar seg mellom trea
Eg likar den djupe skogstonen, og det er godt å merka at trea tek støyten
På toppen av lia var det meire nakent, og med det opnare
På fine dagar er det fint der, men i dag var det surt og kaldt og vinden ruska meg

Skogsturen minna meg på noko eg veit, og stadig erfarer
Saman gjev vi kvarande livd!
Saman blir vi sterke!
Eg trivest mellom trea, som eg trivest i flokken som gjev meg ly,
støtte, heiarop og omsorg når det trengs

Til tider har eg kjent vinden på toppen har ruska meg
Då er det nakent og einsamt
Både i det heilt personlege som ingen andre ser, og i det som er synleg
Det er lett å bli riven overende, og det hender eg ramla der
Men noko har hjelpt meg oppatt, og vidare
Himmelen er større og opnare der oppe, har eg erfart

I desse dagar er det mange som står "tett som skogen" rundt dei mange
som står i vinden frå ein avriven rotor vest i havgapet
Men dei står heilt åleine der vinden tek hardast

"Ber børene for kvarandre" seier Skrifta
"Kvar må bera si eiga bør" seier den også

Slik er det å vera medmenneske og menneske under den store himmelen!