Vi gjev kvarandre ein god god-morgon klem, og eg prøver å hugsa namn som kling uvandt i munnen min.
I dag skal vi på butikkloftet for språktrening kombinert med arbeid desse kvinnene kan; stryka klede og laga mat.
Det er ikkje så lett å sei ordet "stryka" - Y-en vil ikkje passa heilt i munnen. Dei prøver på nytt og på nytt medan strykejernet går rutinert over gardinene.
På butikkloftskjøkkenet står ei ung, kvikk dame. Ho steikjer vaflar og har gule lappar på bordet og på veggen. "Jeg lager vafler" står det. Læraren som er med dei pratar, underviser, oppmuntrar og skriv på gule lappar. "Jeg lager vafler", seier dama.
Det er god stemning på butikkloftet, men det slår meg kor strevsamt det må vera med minimale lese- og skrivekunnskap å skulle læra eit heilt nytt språk. Godt at eg i det minste kan sei, og har ete "indjera"! At eg i det minste kan sei at eg har vore i Asmara og Keren, og at eg har vore på marknaden deira, og veit at der kan dei "pruta". Det nyttar ikkje i NMS- butikken :-)
Så har dei altså hamna her i vårt lokalmiljø - har med seg ein kultur vi ikkje kjenner, og er prega av opplevingar vi ikkje kan forstå. Latteren i Kaffikroken når kundane kom, prata og lo og smaka på vaflane, kjennes framleis som ei sitrande glede.
Godt å vera eit gjenbrukt medmenneske i NMS-butikken!
2 kommentarer:
Våre nye landsmenn har mye å bidra med. Vi har ei dame fra Kurdistan hos oss i Ski som lærer mer norsk mens hun ivaretar renhold i butikken.
Det lukter reint når hun har vært der! Jeg har fått hjelpe henne med matematikklekser og da får vi pratet mye norsk.
Bjørg A
Kjekt når vi får dette til! Lukke til i Ski! Gjenbruk gjev mange muigheter!
Legg inn en kommentar