Eg set og ser ut over den sørlandske skjærgarden. Bak dei rette furustammane framfor campingvogna er det blått så langt eg kan sjå. Hav og himmel møtes langt der ute. Havet er sommarblått, og himmelen er himmelblå! Nokre skjær bryt det blå - nokre fyrlykter står der og varslar den som ferdast på sjøen. Små og større skip lagar kvite spor! Vakkert!
Etter at eg deltok i Jon Lilletun si gravferd i 2006, er det umogeleg ikkje å tenkja på denne flotte, dyktige og rause politikaren, og også på avskjedsstunda i Kristiansand domkyrkje, når eg er her i området.
Eg vil tru at det er få av oss som var i gravferda som gløymer songen "Sett løkt på brygga i mot kveld, og ta i mot meg når jeg kommer!" Den vart vakkert sunge av Jens Olai Justvik og tona over i "Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu namn". Då kjentes det som himmelen var nær i domkyrkja. Orgel og stemmer brusa - brått var den fullsette kyrkja med i ståande, jublande sang: "Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann!" Mektig!
Eg er på stemne nokre dagar her sør, og tema er "Å sette spor"
Denne fine sommardagen gler eg meg over spora Jon sette gjennom sitt liv og si tru, og for det eg fekk oppleva saman med han.
Ein gong vi var på veg til Voss drøfta vi Midtaustenpolitikk og dei ulike former for Palestina - og Israelsstøtte. Saka var ikkje svart/kvitt for han heller. Nesten oppe ved Bulken sa Jon: - Du kan trygt halda deg til Israelsmisjonen, Kari- dei har eit sunt syn.
Også det kom eg på når eg no er på mitt første stemne for nett denne organisasjonen.
Så handla det altså om "å setja spor og eg takkar for alle gode spor eg har fått erfara!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar