For 350 kr

Bola ved sida av ovnen

Gjennom det diakonale storbyprosjektet vi støtta i Antsirabe, blir det drive arbeidstreningskurs for unge einslege mødre. Målet er at dei skal få seg arbeid og kunna forsørgja seg og borna. Den politiske og økonomiske situasjonen i landet gjer at det er vanskeleg å koma inn på arbeidsmarknaden. Det er ikkje lett å lukkast, heller ikkje med den hjelpa dei får gjennom dette kurset. Siste statistikk viste at ca 35% kom i arbeid etter kurset. Dette viser noko om situasjonen i landet.
I dag vil eg fortelja om Bola. Ei ung enkje i utkanten av Antsirabe. Ho lukkast. Bola mista mannen sin og sat igjen åleine med ei lita jente. Gjennom kurset, og gjennom ei økonomisk investeringsstøtte på 350 kr til steikeovn, har ho skaffa levebrød for seg og dottera si og svigerforeldra. I tillegg har ho tilsett fire unge kvinner som også får levebrød gjennom denne verksemda. Slike historiar er sterke, og eg skal seint gløyma den flotte, stolte og takksame unge kvinna.

På stien bort til  pizzabakeriet saman med misjonær Anna Rønningen og andre frå prosjektet

 Bola sto i døra og helsa oss velkomen. Tydeleg at desse to damene hadde møtt kvarandre før.

Vi blir orientert og Bola fortel om bedrifta si. Det er mykje arbeid seier ho, og arbeidsdagen starta kl 01.00. Deig skal setjast, kaker skal steikjast, og førebuing til morgonsal skal gjerast. Men ho klagar ikkje over det, tvert i i mot, ho er glad og takksam for det ho har fått til. Anna tolkar for meg, eg spør, nikkar og får innsikt - og eg blir imponert og glad!

Produktet var små kaker, dei fleste fylt med pizzafyll, og ein del med syltetøy. Det lukta sjølvsagt aldeles herleg inne i dette lokalet, og vi fekk ein stor pose velsmakande ferskvarar med oss.

Her er dei fire kvinnene som har fått arbeid. Det fekk kakene sine i plastbaljar, nøye oppskrive kor mange, og dette måtte dei gjer opp for når dei kom tilbake. Før dei gjekk ut samla Bola dei rund seg, folda hendene og ba om Guds velsigning og vern før dei tok ut på sine salsruter. Fin oppleving.

Det er mange som slit og som ikkje lukkast. Slik har det vore og slik vil det vel kanskje alltid bli. "Dei fattige har de alltid hos dykk" sa snekkarsonen frå Nasaret. Om det er slik det må vera skal det i alle fall ikkje vera noko kvilepute for oss. Vi skal ha vår glede i å hjelpa "dei som det trengjer mest" for å sitera ordkunstnaren frå Ørsta. Når noko har lukkast skal vi takka og gle oss, og i same andedrag skal vi snu oss mot nye utfordringar og vera medvandrar for nye. Vi har arbeid lenge!
Men kjære venner - det er utruleg mykje vi kan få gjort for 350 kr!!! Det nyttar!