Palmesøndag - eg kjenner alltid på forventning på denne søndagen. Starten på eit drama som har endra verda og gjeve grunnlag for tru, håp og kjærleik, men som også har skapt strid og motsetningar. Esel, palmegreiner og hosiannarop - eg tenkjer: kva ville eg ha tenkt om eg var på veg til Jerusalem denne søndagen? Eg veit ikkje, eg veit berre at eg er både skeptisk og kritisk av meg. Hadde eg lagt ei palmegrein på vegen eg også? Det veit eg ikkje. Eg takkar i alle fall for at eg har fått heile historien fortalt samanhengane, og at eg veit at eg lever i trygg forvissning om at dette var meir enn eit opptog! Difor er eg forventningsfull.
Så er eg også forventningsfull i dag, og eg kjenner det i heile meg, for i dag kjem dei første påskegjestane våre. Fire nyoppreidde senger er klare, dokkepø og barnestol er henta fram! Eit heilt år sidan dei sist var heime, og mykje har både dei og vi erfart og opplevd sidan sist. I løpet av veka er heile familien samla. Det blir stas. Heldige meg!!Så gjeld det at mamma, svigermor og bestemor ikkje har for store forventningar til seg sjølv, men lar det susa, slappar av og tenkjer: det er mat nok i kjøleskapet, i fryseboksen og på butikken! Det klarar eg, og eg glad for det også!!
Eg er rett og slett forventningsfull!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar