Det er svær ting som hender i Japan. Det er som om tanken ikkje heilt klarar å hengja med det vi ser på TV. Dette er ikkje er skrekkfilm, men realitetar, uverkelege realitetar.
Vassmengder som rullar innover strender og byar. Vatn med mange tonns trykk som riv med seg alt, og let alt det menneske har bygd opp, levd av og levd for liggja att på ei gjørmete slagmark. Titusenvis av menneske har mista livet. Uverkeleg. Kreftene i jorda er enorme når jorda skjelv. Kjernekraftverka blir også rista i sine grunnvollar og dei livstruande kreftene innanfor desse betongklossane kjem ut av kontroll. Menneska trur vi har kontroll, i dag er det hektisk og tilløp til panikk! Vi hadde ikkje kontrollen og dei radioaktive verdiane stig.
Menneske et av kunnskapens tre, stadig meir, vil stadig lenger. Det ligg i naturen vår det, men vi kjem stadig til kort ovanfor dei enorme kreftene i naturen. Eg vert audmjuk!
Opp i dette kaoset lever millionvis japanarar i uro, fortviling og spenning.
I dag har NMS vedtatt at våre misjonærar skal reisa til Norge, det blir for utrygt og vi kan ikkje ta ansvar for det. Dette er eit vanskeleg val. Vi kan reisa, men dei vi samarbeider med i kyrkja må vera igjen.
Så set vi her i Norge framfor våre skjermar og ser og tenkjer. NMS ønskjer å gje kyrkja i Japan støtte til det hjelpearbeidet som dei ønskjer å gje til dei ramma. Du kan også støtta det. Klikk deg inn her
Så er vi med folket og kyrkja i bøn - verkar kanskje litt puslete, men Gud kan møta enkelmenneske med trøyst og nytt mot. Det skal vi be om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar