Eg har aldri sett på meg sjølv som ei kvinnesakskvinne. Kvifor? Kanskje fordi eg har hatt det godt både som jente og kvinne, kjent meg verdsett og fått tillit. Eg har rett nok opplevd situasjonar der eg har opplevd å bli forbigått eller å bli tatt mindre på alvor enn menn, men det er ikkje det som har vore min kvardag.
For to veker sidan var eg i Kenya, og i går var eg i Stavanger for å bli informert om prosjekt i Etiopia som eg skal få sjå nærare når eg 3.januar reiser på mi "første misjonsreis" som NMS-leiar. Eg får nye perspektiv, også på kvinnekamp. Eit av prosjekta eg skal sjå handlar om kvinnesak, og når eg høyrer om kva kvardag mine medsøstre i denne delen av verda må tola pga manglande rettar og utdanning, tola av overgrep, tvangsgifte, omskjæring, ja då kjenner eg verkeleg engasjementet.
For to veker sidan var eg i Kenya, og i går var eg i Stavanger for å bli informert om prosjekt i Etiopia som eg skal få sjå nærare når eg 3.januar reiser på mi "første misjonsreis" som NMS-leiar. Eg får nye perspektiv, også på kvinnekamp. Eit av prosjekta eg skal sjå handlar om kvinnesak, og når eg høyrer om kva kvardag mine medsøstre i denne delen av verda må tola pga manglande rettar og utdanning, tola av overgrep, tvangsgifte, omskjæring, ja då kjenner eg verkeleg engasjementet.
Difor er eg stolt over Prosjektet Women Empowerment i Etiopia. Det Norske Misjonsselskap (NMS) bidrar med finansiell støtte og rådgjevning i dette prosjektet. Eit første mål er å oppretta ein eigen kvinneorganisasjon i kyrkja. Så vil ein på alle nivå i kyrkja, og også i lokalsamfunna aktivt arbeida for å styrkja kvinner sine rettar, og kjempa mot vold, overgrep og undertrykking. For det tredje vil det bli satsa mykje på utdanning for å gje kvinner ein reell mulighet til å delta i styrande organ i samfunn og kyrkje. Denne kvinnekampen vil eg vera med på. Dette er også misjon!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar